«Jıyrmanshy»: nege «jıyrmasynshy» emes?

Foto: khabar.kz

Bul týraly fılologııa ǵylymdarynyń doktory Orynaı Jubaı jýrnalıst Arman Álmenbetke bergen suhbatynda aıtty, dep habarlaıdy  qandastar.kz   Qaz365.kz-ke silteme jasap.

«Ana til men myna til» podkasynda Arman Álmembet fılolog «jıyrmanshy» dep sóıleıtindikten alǵashynda tańqalǵanyn, qazir shamasy kelgenshe solaı aıtýǵa tyrysatynyn jáne ózgelerge de solaı túsindirip júrgenin aıtady. Til mamanynan «-sy» qaıdan paıda bolǵanyn suraıdy.

«Siz jıyrmanshy dep sóıleısiz ǵoı. Muny buryn qalaı baıqamaǵanbyz dep tańqaldym. Endi shamam kelgenshe solaı aıtýǵa tyrysam. Kóbinese jıyrmasynshyǵa ketip qala beremiz ǵoı. Sózim jetken jerge deıin aıtam. Kóbi nege dep suraıdy. О́ıtkeni, altysynshy demeımiz. Jıyrma alty degende ekeýi de daýystydan aıaqtalyp tur. Odan keıin eki, jeti bárine «-ynshy, -inshi» jalǵanyp tur da, jıyrma degende «-sy» paıda bolypty», – deıdi ol.

Orynaı Jubaı «jıyrmasynshy» dep emes «jıyrmanshy» dep sóıleýmiz kerektigin aıtady.

«Ekinshi, altynshy, jetinshi degendi túsindire alamyz. Sebebi qazaq tilinde eki daýysty qatar kelmeıdi, bireýi túsip qalady. Al jıyrmasynshy degende ózge ult ókilderine qazaq tilin úıretkende myna «-sy» qaıdan paıda boldy, ne úshin jalǵaımyz túsindire almaımyz. Múmkin emes. Sondaı-aq ózge túrki tilderiniń bárin «ıirmindji» dep beredi. Bireýinde «ıirmisindji» degen joq. Biz qosyp jibergenbiz. Sondaı-aq Baıtursynovtyń eńbekteriniń bireýinde «jıyrmasynshy» degen sóz joq. Máýlen Balaqaev kezinde soǵan qatty ashýlanypty. Orfografııalyq sózdikti bir jas jigitke bergen. Orfoepııalyq sózdikti baspaǵa aparyp berý kerek bolǵan. Biraq ol jigit ketip bara jatqan kezde «jıyrmanshy» dep jazylyp turǵan sózdiń ústine belgi qoıyp,  «-sy»- ny qosyp, «jıyrmasynshy» dep jazyp jibergen ǵoı. Sol orfografııalyq sózdik shyqqanǵa deıin jıyrmanshy dep jazylyp kelgen», – deıdi til mamany.

Orynaı Jubaıdyń sózinshe, keıin álgi sózdik shyqqannan keıin Máýlen Balaqaev «jıyrmasynshy» degen sózdi kórip, «Sen qurttyń, tildegi júıeni búldirdiń» dep qatty ashýlanypty. Qazir «ýaqytysynda, ýaqytysymen, bireýisi» dep sóıleı beretini sondyqtan deıdi.